Minnemynten
En familiehistorie fra Stavanger
Minnemynten er en bok om en familie fra Gramstad utenfor Sandnes. De kom til Stavanger tidlig på 1800-tallet, slo seg ned på tre av løkkene på Eiganes, drev gårdsbruk der, forgrenet seg og spredte seg gjennom generasjoner med arbeid i byen, på havet og i Amerika. Deres integrering i Stavangersamfunnet førte til samhandling med mange av familiene i byen. En stor del av boken beskriver sjømannslivet og de ulike seilskip. Samtidig får vi innblikk i hvordan "alene-mødrene" måtte klare seg hjemme med både oppdragelse, sykdom og død.
«Mormor? Kan du fortelle om da du var liten, og om din mor og din mormor?»
Vi sitter på Gramstadhaugen i Stavanger og ser utover byfjorden.
«Ja, altså ikke om gamle dager da du var liten, men om gamle, gamle dager? Hvordan var det i Stavanger da?»
Mine barnebarn bor i Bergen og er på besøk i min barndoms by. Jeg begynner å fortelle dem om familie og slekters gang. Her oppe på Gramstadhaugen har vi god oversikt.
Jeg er født i Stavanger i 1955, og en av mine interesser er slektsgransking som jeg har holdt på med i snart 30 år.
Mens jeg fortalte til mine barnebarn, innså jeg hvor mye informasjon jeg har om mange av de som bodde i Stavanger før meg, og jeg bestemte meg for å dele dette i en bok om min slekt i Stavanger, slekten fra Gramstad i Høiland. Slekten som kom til Stavanger omtrent 1820, som kjøpte tre av Eiganes-løkkene – generasjoner som slet og strevde som jordbrukere, sjømenn, vognmenn og bøkkere.
Hverdagsmennesker og hverdagshelter som mange kan kjenne seg igjen i.
Boken er ingen roman, men en dokumentar som jeg dramatiserer i enkeltopplevelser med fletting av hendelser i Stavangers historie. Boken inneholder også litt om andre Stavangefamilier med tilknytning til Gramstad-slekten.
Flere av personene emigrerte bl.a. til Amerika, og jeg prøver også å beskrive hva som gjorde at de reiste og hvordan livene deres artet seg i det nye landet.
Startpersonene:
Tarald Svendsen Gramstad 1802 – 1882 og Malene Olsdatter Tjensvold (1803-1881)
Flyttet til Eiganes i 1820 og kjøpte løkken C2 (Stokkaveien 56).
Deres fire sønner med etterkommere – disse blir omtalt i «jeg-form»:
Sven, skipper 1827 – 1898 gm Anne Cederstrøm – Til Amerika som gamle.
Barn: Ingeborg og Anne Mathilde, Amerika.
Ole, jordbruker/kjører, 1828 – 1902 gm Talette Eriksdatter Hauge, bosted dagens Dues vei (der blokkene er).
Barn: Tarald, Ingeborg Malene, Ole Teodor, Johanne – alle dro
til Amerika.
Tarald, jordbruker/kjører, 1831 – 1880 gm Grete Andreasdtr, bosted Gramstadhaugen.
Barn: Mandius, overtok gården. Alfred, Theodora, Ingeborg og Marie dro til Amerika. Tre barn døde som små.
Johan Tobias, jordbruker, 1834 - 1897 gm Ane Dorthea Olsen, bosted Stokkaveien.
Barn: Tarald Olai og Søren dro til Amerika. Ane Dorthea dro til
Durban i Sør Afrika.
Malene, Ludvig, Laura og Johan Tobias ble igjen i Stavanger.
Noe av innholdet:
Livet på Eiganesløkken
Brannen på Holmen i Østervåg i 1860
Tragiske dødsfall
Emigrasjon
De vanskelig 1880-årene
Den uoverkommelig gjelden
Å være kjører
Sjømannslivet
Jernbanen som kommer til Stavanger
Skipperne Carsten Eckmann og Mons Wiig i Øvre Strandgaten
Familiene
Sjømenn som stikker av i New York
Slepebåtene i Stavanger
Malene - en av de første kvinnelige kommunestyrerepresentantene i 1902 - før stemmerrett or kvinner
Emigrasjon til Sør Afrika
Etternavn som nevnes: Tjensvold, Holter, Lyngdal, Hegre, Forwald, Aulie, Hellstrøm, Cederstrøm, Hertervig, Hustvedt, Idsøe, Friestad, Westvik, Isaksen, Salicath, Taraldsen
85 seilskip med både historier og bilder
Byen spiser opp den opprinnelige Eignesløkken
Ett av bokens kapitler:
Stavanger 19. september 1902 - et hasteoppdrag
Formiddagen denne dagen ligger Lars Tjensvolds slepebåt COMET ved Steinkarkaien og venter på slep. Det er en stille og rolig dag, og Lars har tatt med seg sin sønn Johan på 11 år.
Plutselig ser de en mann løpe bort mot dem. Han er så andpusten at han nesten ikke klarer å få ut sitt ærend.
«Hu komme’, hu komme’» er det eneste han får fram og jumper ned i båten.
«Skynd dokkor! Ta av fortøyningen, gutt!»
«Ka i all verden! Du må sei ka’ så haste sånn?» Lars gir et lite vink til sin sønn og han løsner fortøyningen. Heldigvis har han fyrt godt opp under kjelen, så han skal nok få fart på COMET om det haster.
«Eg komme fra Aftenblade’. Selveste redaktør Oftedal kom te’ meg å’ sa at han hadde hørrt om et telegram.»
«Jaha, et telegram», sier Lars spørrende mens han setter kursen utover.
«Et telegram fra ‘an Otto Sverdrup på FRAM.»
«Kaffor någe! Di har jo våre vekke i fira år, koffor sende di telegram her te by’n?»
«Di e’ på vei inn her. Di komme’ seilande me’ los. De har lagt på Utsira i nott, og losen kom i dag tidligt. De seilte forbi Skudeneshavn klokkå 12.» Den unge mannen begynner å få igjen pusten nå.
«Oftedal sa atte eg måtte skynda meg sånn at eg kom fram fysst. Kan du sedda fodle fart på båden din?»
Lars putrer i vei utover så raskt som COMET kan gå, og snart er de mellom Majoren og Tjuvholmen. Den unge mannen tar fram en lang kikkert og setter foran øynene.
«Der e’ ‘u….. Eg ser na’!» Han nesten hopper opp og ned i båten.
Langt der ute kommer skonnerten og polarskipet FRAM seilende mot dem.
Johan på 11 år sitter framme i baugen og er nesten andektig. Hjemme har de pratet om FRAM og Sverdrup som reiste til de arktiske strøkene i Canada for nesten fire år siden. Da hadde Sverdrup vært på tokt med Frithjof Nansen på ski over Grønland for enda flere år tilbake, og nå er han ekspedisjonsleder selv. Det var Nansen som hadde fått bygget skonnerten, det visste Johan. Han hadde fått bygget det sterkeste skipet noensinne, skipet som tålte å bli skrudd inn i polisen. Det var nettopp det Nansen ønsket, å skru FRAM fast i isen på sin første ekspedisjon til Nordpolen. Johan visste også at Otto Sverdrup hadde vært med på denne ekspedisjonen, som kaptein.
«Ska sei! Dette hadd’eg ikkje venta.» Lars ser på den unge mannen.
«Koffor komme di’ inn her?
«Jo, du skjønne’, rett itte di dro fra Grønland b’jynte de’ å brenna ombor’ og hjelpemotoren blei delvis ødelagde. Di måtte då gå for seil, de’ gjekk seint, og di kom te Utsira i går. Då losen kom ombor’ i dag tidligt, bestemde di seg for å seila sørøve te Stavanger.»
«Så flott! Nå bler byen vår kjende øve heila lande’,» utroper unge Johan begeistret.
«De’ va’ jammen på tide.» legger han forsiktig til.
Og COMET er den første som når fram til polarskipet.
I baugen står selveste Otto Sverdrup sammen med losen. Han hilser til dem og gjør tegn til at han ønsker slep.
De sleper FRAM det siste stykket, og nå er hele Vågen full av båter som vil følge. De hilser med fløyter og flagg. Lars legger merke til at FRAM vaier med et rent flagg, uten det lille svenske innfelt i hjørnet.
Johan betrakter Sverdrup. Vel er det vanlig at voksne menn har skjegg, men dette store, viltre skjegget som nesten dekker hele ansiktet, viser tydelig at han har vært på tokt helt utenfor sivilisasjonen. På hodet har han den lille kalotten som Johan tidligere ha sett på bilder av ham.
Kl 15.30 ankrer FRAM opp i Vågen, og slepet er slutt.
Folkemassen, som er møtt opp, setter i mektige «hurra-rop» når Otto Sverdrup går i land som førstemann utenfor det nye Victoria Hotel. Politimester Larsen og borgermester Kielland ledsager ham. Han har en bunke papirer med seg på land og spør etter Telegrafkontoret i Øvre Holmegate 20. Borgermester Alexander Kielland tar imot Sverdrup som noe av det siste han gjør i Stavanger, før han flytter bort fra byen. Borgermesteren viser vei til Telegrafen, og Johan følger etter som en av mange småbarn i byen denne dagen. Man kan se en hel hale av barn, på god avstand etter en sliten mann med stort skjegg og kalott på hodet, og en tykk, sjakettkledd herre med flosshatt. Om få dager setter Kielland kursen mot Romsdal der han har fått stiling som Amtmann.
Det er nærmest feststemning hjemme i Langgaten 62 denne ettermiddagen.
Det viser seg at også mor Malene og storesøster Dorthea har vært nede på kaien utenfor Victoria hotel og sett det hele. Alle har sine inntrykk, og de snakker nesten i munnen på hverandre over middagen.
En stor opplevelse og en stor dag glir etter hvert over i en hverdag.
Detaljer
Format
Innbundet
Utgivelsesår
2020
Forlag
Kolofon forl.
Språk
Bokmål
ISBN
9788230020432
Sider
414